Brukermedvirkning i praksis

Av Rolf Sørlie, direktør i Dedicare Omsorg

Når prinsipper møter praksis

I møte med kommuner snakker vi ofte om brukermedvirkning som et selvinnlysende prinsipp. Likevel ser jeg gang på gang at det er ofte er her tiltak utfordres – ikke fordi viljen mangler, men fordi praksis er krevende.

Min erfaring er tydelig: Når brukermedvirkning reduseres til et formelt krav, øker risikoen for ustabile tiltak, misforståelser og uønskede hendelser. Når den derimot brukes aktivt og faglig, styrker den både kvaliteten i tjenesten og samarbeidet med kommunen.

Faglig ansvar, ikke et kompromiss

I Dedicare Omsorg jobber vi etter et enkelt, men forpliktende spørsmål: Hva er viktig for deg? Som et styrende utgangspunkt for hvordan tiltak utformes og justeres over tid.

Samtidig er det viktig å være tydelig: Brukermedvirkning er ikke det samme som å etterkomme alle ønsker. Det krever tydelig faglig ledelse, realistiske rammer og åpen dialog, særlig når brukerens ønsker står i spenning til faglige vurderinger eller sikkerhet.

Her opplever jeg at kommuner og leverandører ofte står i samme utfordring: Hvordan ivareta brukerens stemme, uten å fraskrive seg faglig ansvar. For oss handler det ikke om enten–eller, men om å finne løsninger i fellesskap.

Stabilitet skapes i samarbeid

Når brukermedvirkning fungerer i praksis, ser vi det raskt i tiltakene: større forutsigbarhet, færre brudd og bedre samhandling mellom alle involverte parter. Dette forutsetter tett dialog – ikke bare med brukeren og pårørende, men også med kommunen som oppdragsgiver.

Som leverandør er vårt ansvar å være tydelige, tilgjengelige og faglig etterprøvbare.

Omsorg som står over tid

For meg er brukermedvirkning et spørsmål om kvalitet i det som faktisk skal stå over tid. Når brukerens perspektiv er integrert i det faglige arbeidet, ikke lagt på toppen, får vi tiltak som er mer robuste, mer forutsigbare og enklere å følge opp.

Det er der god omsorg skapes: i samspillet mellom mennesker, fag og ansvar.