Jordmor Anna: “Menneskers styrke til å komme seg videre og finne nye veier har gjort stort inntrykk på meg»
I en verden der helsetjenester kan være en luksus mange ikke har tilgang til, har noen dedikerte fagfolk valgt å ta steget videre for å gjøre en forskjell. Vi hadde gleden av å snakke med Anna, en jordmor og tidligere Dedicare-vikar, som har hatt den unike muligheten til å jobbe med Leger Uten Grenser. Dedicare er en trofast støtte til Leger Uten Grenser, og vi er takknemlige for å kunne dykke ned i Annas opplevelser og innsikter fra sitt feltarbeid. Hun belyser de erfaringene og utfordringene som følger med å arbeide i noen av verdens mest sårbare områder.
Nyfødte tvillinger i Kediba
Hvordan fant du ut at man kunne jobbe i felten for Leger Uten Grenser?
Da jeg studerte til sykepleier, begynte jeg å bli bevisst på at mange land i verden har utilstrekkelig helsetjeneste. En medstudent og jeg vurderte å reise sammen, og vi tenkte på Mellom-Amerika som et alternativ. Min kollega fulgte planen vår og reiste til Nicaragua for å delta i et vaksinasjonsprogram. Da hun kom tilbake og delte sine opplevelser, innså jeg at jeg ønsket å tilegne meg mer kunnskap og erfaring før jeg kunne dra ut i felten selv.
Hvorfor Leger Uten Grenser, MSF?
Jeg ønsket å reise med en organisasjon som var upolitisk og ikke basert på religiøse prinsipper. Derfor fortsatte jeg utdannelsen min, først som jordmor og deretter som lærer på videregående. I tillegg tok jeg en rekke kurs på universitetet, blant annet i epidemiologi, global folkehelse, globale mønstre og tropemedisin. Etter å ha vært i kontakt med flere organisasjoner, søkte jeg hos Leger Uten Grenser da barna mine var blitt voksne og selvstendige.
Hva fikk deg til å ta beslutningen om å gjøre det?
Jeg har ofte reflektert over hvor heldig jeg er som er født i Sverige, spesielt fordi ikke alle har de samme mulighetene. Jeg ønsket å gjøre noe som kunne hjelpe andre, og forhåpentligvis bidra til noe positivt på lang sikt.
MSF-bolig i Mundri
I Afghanistan, i Khost-provinsen, arbeidet jeg i byen Khost, som ligger i det sørøstlige Afghanistan nær grensen til Pakistan. Jeg jobbet på et lite kvinnesykehus med relativt stor kapasitet. Min rolle var å være leder for de tre fødeavdelingene, i tillegg til å utvikle og gjennomføre opplæring for jordmødre og assistenter.
I Sør-Sudan, i regionen Western Equatoria, jobbet jeg i to landsbyer, Mundri og Kediba. Her hadde jeg ansvaret for en liten klinikk som hadde svangerskaps- og fødeavdeling, samt plass til gravide som var syke og trengte oppfølging. Også her var utdanning en viktig del av mine oppgaver.
Hva gjorde størst inntrykk på deg?
Det er vanskelig å beskrive, for det er så mange forskjellige ting. En ting som gjorde inntrykk på meg, var menneskers styrke til å komme videre og finne nye veier.
Hva tar du med deg fra den opplevelsen?
Det er også vanskelig å trekke frem én enkelt ting, for det er mange aspekter å vurdere. Å arbeide under forhold som er forskjellige fra mine vanlige, føles på mange måter ganske likt mitt arbeid i Sverige, selv om ikke alle situasjoner er helt de samme.
Hva bør man forberede seg på hvis man skal ut på feltoppdrag?
Forberedelsene avhenger av hvem du er, hvor du skal, og hva du ønsker å jobbe med.
Ønsker du å dra på feltoppdrag igjen?
Ja, veldig gjerne.
Gate i Khost
Hvordan fungerer det praktisk å dra på feltoppdrag? (Tar du permisjon, hvor lenge varer oppdraget osv.?)
I Sverige varierer det veldig hvordan arbeidsgivere håndterer feltoppdrag og hvordan de forholder seg til hjelpearbeid. Varigheten av oppdragene kan også variere, avhengig av prosjektet og organisasjonen.
Hva vil du si til andre som vurderer å dra på feltoppdrag?
Det er en opplevelse å jobbe under slike vilkår på mange måter, men de fleste opplevelsene er svært positive.
Ønsker du å vite mer om Dedicare og vårt samarbeid med Leger Uten Grenser (MSF)?
Ta kontakt med oss på dedicare@dedicare.no
Kilde: Dedicare Danmark