Sykepleier John Erik på eventyr i Norge

Vår sykepleier John Erik trives med livet som vikar i Norge og har funnet en fin balanse mellom jobb og fritid. Her forteller han om sine opplevelser i vakre Norge og hvordan det er å jobbe som vikar for Dedicare.

Hva er det beste  med livet som bemanningssykepleier?

Jeg er født og oppvokst i Norge, men siden 2012 har jeg bodd i Spania hvor jeg har en leilighet. Jeg har alltid vært tiltrukket av kulturen og klimaet rundt middelhavet, og jeg har lenge ønsket å finne en måte å kunne kombinere kjærligheten min til Spania med jevnlige opphold i Norge hvor jeg kan tilbringe tid med venner og familie. Gjennom å jobbe for Dedicare har dette ønsket gått i oppfyllelse. I tillegg får jeg jobbe på en måte som gjør at jeg lærer noe nytt hver dag, og jeg får stadig kjennskap til nye fagmiljøer og nye interessante arbeidsmetoder.

Jeg får også en unik mulighet til å se helsevesenet fra ulike vinkler, noe som gir meg en helt spesiell spisskompetanse. Når vi får pasienter innlagt i psykiatrien fra sykehjem, så vet jeg hvordan behandlingen og omsorgen på sykehjem fungerer, og jeg kan se pasientens aktuelle situasjon i lys av mine egne arbeidserfaringer. 

I 2018 startet jeg en videreutdanning i psykisk helse på deltid som jeg blir ferdig med nå til sommeren. Gjennom å jobbe for Dedicare har jeg hatt mulighet til å selv legge opp et løp der jeg jobber mye når jeg ikke har undervisning, og litt mindre i perioder med mange forelesninger. Dette kunne jeg aldri ha gjort på samme måte hvis jeg var i fast stilling, uten å måtte signere på en bindingstid.

Hva er den største forskjellen på å være fast ansatt og jobbe som vikar i et bemanningsbyrå

Det beste med å jobbe som vikar for Dedicare er at jeg er fri til å bestemme selv når og hvor jeg vil jobbe. Jeg har jobbet i fast 100 % stilling i mange år, innenfor ulike områder av helsevesenet, men etterhvert har jeg oppdaget at tid er vel så verdifullt som penger. Ved å jobbe for Dedicare kan jeg jobbe mye i perioder, og mindre i andre. Dette skaper en fin balanse mellom jobb og fritid synes jeg. Samtidig gir det meg muligheten til å oppdage nye steder i Norge som jeg ikke kjenner fra før. 

Sommeren 2018 tilbragte jeg tre måneder på et sykehjem innerst inne i en fjord i Sogn og Fjordane. Det var en fantastisk sommer med nydelig vær, og på fritiden gikk jeg mye i fjellet, langs ukjente stier. Det var hverken apotek, postkontor eller vinmonopol der, men den lille bygda kunne tilby mye urørt natur, og en ro som ga meg anledning til å komme i kontakt med meg selv. Ikke minst var det spennende å møte alle de eldre som bodde på sykehjemmet der, og høre deres historier. En dame på 102 år fortalte meg om da hun gikk langs de samme fjellstiene på vei fra sætra og ned til bygda med mange liter kumelk på ryggen. Hun fortalte meg også om bortgjemte fjellvann hvor det var fint å bade. Jeg kommer aldri til å glemme hvor godt det var å dra rett fra jobb på ettermiddagen og sykle innover i skogen for så å stupe ut i et forfriskende fjellvann. Det er norge på sitt beste. 

Har du noen tips til andre som vil ta steget og jobbe som vikar i Norge?

Mitt råd er å bare ta steget før det er forsent. Du har ingenting å tape. Snarere tvert imot, du kan få en anledning til å utvikle deg både som sykepleier og som menneske. Som sykepleier vil du utvikle deg i møtet med mange ulike pasienter som du kanskje ellers ikke ville møtt. Noe av det jeg har gjenoppdaget gjennom å jobbe for Dedicare er viktigheten av å se mennesket bak diagnosen.

Uansett hvilken avdeling eller område av helsevesenet man jobber på, så er det alltid det å kunne se hele mennesket som avgjørende for å kunne gi den beste omsorgen. Ettersom jeg har jobbet på ulike avdelinger og sett på ulike tiltak og rutiner, så kommer jeg stadig tilbake til den grunnleggende evnen til å være tilstede i nuet, og lytte til pasientens historie. 

Som menneske kan du utvikle deg på den måten at man tar steget ut fra forutsigbare rammer og prøver noe helt nytt. Jeg tror det er sunt å ikke alltid vite med sikkerhet hva hver dag vil bringe. Å sette seg selv i en situasjon der du blir utfordret faglig, eller blir overrasket over nye måter å se ting på, tror jeg rett og slett er stimulerende for hjernen. Norge er også et vidstrakt land med mange ukjente perler som ligger der og venter på å bli oppdaget. Så hva venter du på?